Historie
Skrevet av: , publisert 27.01.2012
Øya Ryvingen
Øya Ryvingen er på 400 mål og navnet kommer fra det gammel norske «rufa» - «øya som ruver». Frem til 1867 var det gårdene på Ytre Farestad som eide hele øya. De brukte øya til beite og som utgangspunkt for jakt og fiske. Retter som Ytre Farestad fremdeles har. Skipsfarten langs norske kysten og sørover til Europa, økte sterkt utover attenhundretallet og derfor behovet for fyrstasjoner. Ryvingen ligger slik sett meget strategisk - og er i dag Norges sydligste fyr.
Det første fyret - 1867
Det første fyret ble tent 20. oktober 1867. Lykta stod på toppen av selve fyrstasjonen og var en oljebrenner med veke og skorstein av glass. Lykta lyste hvitt med ett rødt blink hvert minutt. Fyrvokteren måtte selv ansette og betale en fyrkarl til å hjelpe seg. Fyrkarlen var ofte en lokal gutt som var anbefalt av presten. Familien til fyrvokteren var aktivt med i jobben og bodde selvsagt på fyret. Hadde de barn, måtte de gå på skole og en guvernante ble ansatt.
Historia til Ryvingen fyrstasjon avspeiler den teknologiske utviklinga. Fyrstasjonen har hele tiden blitt utrustet med det nyeste og beste. Når fyret som står idag ble tent 25. august 1897, var det bare det franske fyret d’Echmuhl, Penmarch som var sterkere i hele verden. Det ble instalert en dampmaskin som produserte elektrisitet. Lykta sendte blink på over 34 millioner normallys. Det er faktisk 13 ganger sterkere enn lykten som står i fyret idag. I avisen Lindesnes stod det blant annet: «De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene.Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.» Fiskere på Skagerakskysten sendte protestbrev til Stortinget og mente at det sterke fyrlyset ville skremme vekk både fugl og fisk.
Driften av fyrstasjonen krevde nå mye mer og det ble et helt lite samfunn ute på Ryvingen. På det meste bodde det faktisk 34 mennesker her ute. De som jobbet her ute var mer industriarbeidere enn sine kolleger som skulle passe på de gamle parafinlampene. På Ryvingen var den dampmaskin som skulle passes og de var omgitt av støy og skitt. På en kald vinternatt var kullforbruket på 8 - 900 kilo per dag.
Antallet bygninger økte oppe på haugen. Dessverre er de fleste av dem revet i dag. Skissen «Plan af Ryvingen Fyranlæg» illustrerer dette. I dag er det kun bygning A; B; G; og H som står. Det var et strengt hiarki blant de som bodde her ute og for eksempel sjelden at de besøkte hverandre.
Hver familie hadde sine små jordteiger og kvaliteten på jorda hang sammen med den ansattes stilling. De dyrket frukt og grønnsaker, men hadde også flere husdyr.
Olje til gass til elektrisitet; 1917 til 1957
Tilgangen på kull ble vanskelig under 1.verdenskrig og dampmaskinen måtte stoppes. Fra 1917 til 1921 ble det elektriske lyset erstattet med en oljelampe. Fra 1921 til 1957 var det gass som var energikilden. I 1957 kom elektrisiteten tilbake til Ryvingen ved hjelp av et oljedrevet aggregat. Stasjonen ble nå en såkalt tørnstasjon. Det vil si at ingen lenger bodde fast på fyret, men mennene som jobbet her ute pendlet. I starten var turnusen 3 uker på og en uke fri. Senere ble det endret til to uker på og to uker av. Ferien inngikk i fritørnene ! Endringer ble det også med tåkeluren. Sirena som var montert i 1897, ble erstattet av en diafon som gir et langt sterkere signal.
Under 2. verdenskrig okkuperte tyskerne øya. Noen bilder av radarene tyskerne satte opp kan du se her.
Strømkabel i 1988
I 1988 ble det lagt en strøm kabel fra Skjernøy og ut til Ryvingen. Aggregatene ble nå reserveanlegg og fyrstasjonen automatisert. Tåkeluren ble lagt ned dette året. Et stort sakn for folk i Mandal.
Lyset videre
I juli 2002 ble fyrstasjonen avbemannet. Samtidig ble det inngått et samarbeid mellom Mandal kommune, Kystverket, Ryvingens venner og Vest-Agder Fylkeskommune for å ta vare på fyrstasjonen.
Ryvingen fyr i fokus i 2012...fra omtale i forbindelse med 10 - årsjubileet for Ryvingens venner:
I disse dager fyller "Ryvingens venner" 10 år. Samtidig kommer det bok om fyret, skilter på stasjonen og en moderne mobilguide!
Bok om Ryvingen
Rita Tove Dyrstad har skrevet teksten til boken "Ryvingen - Fyrhistorie, fyrliv og fyrvenner". Den har blitt en personlig kjærligheterklæring fra fyrvokterdatteren og et praktverk for alle som liker historie, fyr, kyst og fine bilder. Rita har snakket med folk som har bodd og jobbet på fyret og hun skriver ut i fra sine egne minner. Selv har hun aldri bodd fast på Ryvingen, men hennes eldre søsken bodde der. Samme år som Rita ble født, i 1955, ble Ryvingen tørnstasjon og familiene flyttet til fastlandet.
Fine bilder er det mange av i boka, Mandalsfotografen Kai-Wilhelm Nessler har illustrert verket med en masse flotte fotografier. I tillegg vises et stort historisk billedmateriale fra dette, som engang var som en liten landsby ytterst mot havet.
Ryvingenboka er utgitt av Lindesnes fyrnmuseum og inngår blant annet i prosjektet "Framtidskyster". Bok kann kjøpes på fyret og koster kr. 400,- Kontakt fyrvert eller send mail til ryvingensvenner@gmail.com
Utstillinger i fyrtårnet
I fyrtårnet vil du om sommeren til vanlig finne en kunstutstilling. Sjekk facebook og hjemmesida når sommeren nærmer seg.
Nye informasjonsskilt
I tillegg til bok har fyrstasjonen i disse dager også blitt rustet opp med nye informasjonsskilt. Lindesnes fyrmuseum og Kystverket har satt opp skilt ved landingen og oppe i tunet. På disse kan den besøkende lære seg mye om Ryvingens spesielle historie og se flere gamle bilder og illustrasjoner laget av Arild Fredriksen i Kystverket. Slike skilt skal settes opp på hvert av de fredede fyrene i Vest-Agder og Ryvingen var først ut. Tidligere har det bare blitt satt opp en prototyp på Lyngør fyr i Aust-Agder. De neste årene har Lindesnes fyr og Kystverkmusea et håp om at Kystverket og de antikvariske myndightene bestiller lignende skilt til alle freda fyr i Norge.
Skiltene er trykket på foliert aluminium og montert på betongelement. De er dermed laget i et materiale som går igjen på samtlige norske fyrstasjoner, nemlig betong!
Info via Wifi (uten netttilkopling)
Nå er det også mulig å få en adiovisuell opplevelse utenom det vanlige på Ryvingen. Samtidig som skiltene kom opp ble det nemlig montert en såkalt Laternaguide i fyrbetjentboligen. Med en smarttelefon er det mulig å logge seg inn på et lokalt nettverk, som ikke er knyttet til internett, og ta del av historier, bilder og musikk. Du får høre Rita Dyrstad fortelle om sine barndomsopplevelser i tårnet, om den storslåtte veien fra brygga og opp og litt om fyrets historie. I likhet med skiltene vil det etterhvert finnes laternaguider på de fleste fyr i Vest-Agder.
Sist men ikke minst byr laternaguiden på et helt nyskrevet musikkstykke, komponert og fremført av Mandalsmusikeren Bjørn Charles Dreyer. Bjørn Charles har hentet lyder fra Ryvingen og dets omgivelser og bygget dette inn i stykket. Du får låne hodetelefoner på fyret og med dem på hodet kan du virkelig nyte musikken og få med deg det Rita forteller.
2017 RYVINGENS VENNER OVERTAR DRIFTEN
Ryvingens venner har i ekstraordinært årsmøte 27.09.2017 vedtatt å inngå en 10-årig leiekontrakt ned Kystverket fra 01.11.2017. RV skal leie og vedlikeholde fyrområdet, assistentbolig, Slettingen (uthus) og sjøbu. Mandal kommune sier opp sin leiekontrakt fra samme dato. Alle bookinger registrert innen 01.11.2017 vil bli lagt inn i et nytt nettbasert bookingsystem.
Oppdatert 7. mars 2018 hp